Runar Fotball ønsker å gi alle som ønsker å spille fotball et tilbud ut fra sine ønsker, behov og ambisjoner. Tilbudet skal skape trivsel og utviklingsmuligheter for den enkelte.
Vi har et flott anlegg på Haukerød med både kunstgressbaner og gressbaner hvor både liten og stor kan samles og sparke fotball.
Fotballgruppa til Runar er i dag blant de fem største fotballklubbene i Vestfold og har i dag rundt 500 aktive fotballspillere fordelt på 24 lag.
Vi har en god dugnadskultur i klubben vår og det er mange som står på og gjør en utrolig innsats for klubben.
En rekke kjente fotballprofiler har en fortid i Runar. Fredrik Thorsen, Vadim Demidov og Morten Fevang er kanskje de mest kjente navnene som har vært i Runar. Flest A- lags kamper har derimot vår egen Kjell "jakken" Jacobsen, med 422 kamper.
Historien bak Runar
Idrett og miljø i over 50 år !
De tre idrettslagene som sluttet seg sammen til idrettslaget Runar i januar 1949 var på flere måter ganske så forskjellige. Sportsklubben Tempo var en ren byklubb med fotball på programmet. Fevang idrettslag var en liten klubb ute på bygda der ski og friidrett dominerte, mens Haukerød Idrettslag hadde aktive utøvere innen 5 forskjellige grener: Ski , friidrett , orientering , håndball og fotball. Ved sammenslåingen ble det nedsatt en samarbeidskomite som bl.a skulle finne nytt navn til klubben. Det ble utlyst en navnekonkurannse og for historiens skyld nevner vi her de 16 innkommende forslag: Grim, Fjordgryn, Harpun, Hvalen, Granat, Heftig , Ra, Liga,Ulvin, Oter, Brynje, Geir, Skognord, Runar og Hilding. Vinneren ble som kjent Runar og vinneren mottok den nette sum av 25 kroner for vinnerforslaget.
HAUKERØD IDRETTSLAG:
Årene før 1930 er vanskelig å kartlegg, men en form for løkkefotball ble drevet på den sagnomsuste "Flisa. " Haukerød var på den tiden grisgrendt, og rekruteringen var ganske dårlig. Først i 1930 årene fikk de store guttana konkuranse. En gjeng med 17-18 åringer dannet et juniorlag med Hans Borge og Leif Hystad i spissen. Bane fikk de også - på et jorde nedenfor Hunstok ble det stor aktivitet. Rivaler fra Åsen - Start Rosenlund og Bugården var harde konkurenter. Dette førte til ett samarbeid med Flisa gjengen og i 1931 ble de ett lag. Baneforholdene som den gang var meget dårlige ble utbedret. Ett større område sørvestover ble ryddet og en slags grusbane ble anlagt. Nå mente de at det var på tide å melde seg inn i Vestfold fotballkrets. I 1932 ble Hauk Haukerød stiftet. Men navnet HAUK ble forkastet fordi Hauk Undrumsdal allerede var innmeldt i kretsen. Nye møter måtte til og 27 mars 1933 så Haukerød Idrettslag dagens lys.
Fotballen var i 1935-36 på rask fremmarsj og i sesongen 36-37 kunne A-laget smykke seg med tittelen kretsmester i klasse C.
SPILLERMØTER var den gang ett ukjent begrep, men vittige tunger påsod at disse ble avholdt i " Tic haven " på lørdags ettermiddagen og at eimen av White Port og Sandeman var godt merkbart blant tilskuere. Laget var i stor vekst og en skikkelig bane og ett klubbhus stod på ønskelisten. En komite med Reidar Weiby som formann handlet med to grunneiere om mulig salg av utmark. Og med kommunal bistand og banklån ble nåværende gressbane lagets eiendom. ( kunstgress pr dd ) Arbeidet med den nye banen skulle starte sommeren 1940, men desverre dukket det noen opp som ikke tillot dette. Først i 1946 kom arbeidet igang for alvor.
23 Juli 1948 kunne den nye gressbanen åpnes. Fram Larvik og Haukerød Idretslag spilte en vennskapelig kamp som Fram vant 4-1
Utdrag fra boken Heia Runar - Idrett og miljø i 50 år utgitt i 1998.
Ta gjerne kontakt hvis boken er av interesse.
